Lærerne opplevde at beskjedne elever viste et mot og en synlighet som de vanligvis ikke viser, og panelet i vår undersøkelse var enige om at hvor mottakelig elevene er handler mer om trygghet enn om faktisk interesse.  

Elever i norsk skole sier at de kjeder seg og har mistet troen på skolen, og at de estetiske fagene (og læreplanene generelt) er blitt for teoretisk. Blant de praktisk estetiske fagene er dans spesielt dårlig representert. Grunnen kan være at dans ligger enten innunder musikk eller gym, og ingen har direkte ansvar for dans som fag.   

Hilmar AS og Sintef har gjennomført et forskningsprosjekt om Dansens dannende potensial, en forstudie til mer omfattende undersøkelser av om danseundervisning i skolen kan styrke barn og unges dannelse. Dannelse i skolesammenheng handler om elevenes kroppslige, relasjonelle, faglige og følelsesmessige utvikling – en annerledes og bredere tilnærming enn fokus på oppdragelse og utdannelse.   

Prosjektet omfattet litteraturstudier og følgeforskning på kurset «Folkedans i grunnskolen», hvor utdannede instruktører og pedagoger hadde korte kursopplegg med skoleklasser på ungdomsskoletrinnet. Forskerne observerte, gjorde undersøkelse blant kursdeltakere, samtalte med lærere til klasser som har deltatt, og innhentet refleksjoner fra danseinstruktører i folkedans.  

Forskerne så på utfordringene og mulighetene som folkedansundervisning i ungdomsskolen byr på, og stilte flere spørsmål rundt dannelse: Hvordan reagerer elvene på uvante oppgaver knyttet til fysisk kontakt? Hvordan utvikles relasjonene mellom elever gjennom slike kurs? Hvordan opplever lærerne elevenes reaksjoner? Hvilke kroppsspråk kommuniserer elevene før og etter kursene? Hvilken effekt har kursene på elevenes selvfølelse?  

Allerede i forstudien er det gjort interessante funn. Ved intervju kommer det fram at lærer er imponert over at enkelte elever som vanligvis er veldig sjenerte og trekker seg unna allikevel var med på kurset. Læreren som er intervjuet i dette prosjektet er i det heletatt stolt over elevgruppene, særskilt over at elever selv begynte å si fra gjennom utrykk som “hysj”, “skjerpe deg” og “vær stille” da noen andre elever prøvde å dominere kurset. Læreren uttrykker at hun er veldig positiv og ønsker mer dans i skolen. Dans er jo en del av kroppsøvingen, men det er ikke nødvendigvis alle som har så god kompetanse på dans og det er derfor veldig fint at det kan komme eksterne instruktører/lærere til dette. I sin rapport peker Sintef på flere spørsmål som er egnet for videre forskning.    

Resultatene er interessante, og Hilmar AS er i ferd med å utvikle et hovedprosjekt for videre undersøkelser. Det er aktuelt å se nærmere på Dans i læreplanen, hvordan det praktiseres og hvordan det bygger opp under elevenes utvikling og læring. Det er også aktuelt å gjøre studier andre steder i landet. Det er også gjort intensjonsavtaler med skoler og folkedanspedagoger i andre nordiske land, som har en felles folkedanstradisjon med den norske.  

Stiftinga Hilmar Alexandersen, 8. desember 2023