HilmART

HilmArt presenter kunst på nasjonalt og internasjonalt nivå i dialog med lokal skapende virksomhet.

Samspillet mellom billedkunst og musikk er et av festivalens bærende elementer, og  HilmArt samarbeider med Steinkjer kunstforening, Steinkjer Kulturskole, Steinkjer Videregående skole, Uppdaldåggån, Jakob Weidemanns venner, Saemien Sijte, Egge Museum og andre om utstillingar under festivalen.

HilmArt har et programråd som står for planlegging og gjennomføring av programmet.

Inger Marie Lillesand er leder av programrådet som ellers består av Anne-Mette Hegdahl og Elen Kristina Utsi

HilmART 2022

At keramikk har fått sin renessanse gjenspeiles på dagens kunstscene. Årets prosjelt heter "Leier, landskap, hus og keramisk kunst". Kunstnerne i utstillingene utfordrer på ganske så ulike måter leiras muligheter, begrensninger og uttrykk, og publikum vil møte fem kunstnere som aktualiserer og fornyer keramisk samtidskunst.

Alle de fire engasjerte kunstnerne har også tilknytning til Trøndelag: Brit Dyrnes, Tiril Havdal og Jørgen Moe er alle Trondheimsbaserte, mens Øyvind Suul er tilknyttet Kunsthøgskolen i Bergen, hvor Trude Berg nå er i ferd med å avslutte sin master.

Utstillingen "Keramisk mangfold – Trøndelag" ble vist i Hegdahl-gården som en del av HilmArt 2021 og på nytt vist i en tilpasset versjon på Garveriet i Snåsa 04.06–04.07 i år.

Leik i leire

Hegdahl-gården kulturkafé , onsdag 08. juni

en workshop for elever fra Steinkjer Kulturskole med keramiker Brit Dyrnes som kursleder og inspirator. Elevenes arbeider stilles ut i kulturkafeen i samme periode som de øvrige utstillingene

Utstillingen er en del av det treårige prosjektet Leire, Landskap, Hus og Keramisk kunst.

Prosjektet  tematiserer spennet mellom Steinkjers byhistorie med produksjon av tegl, materialets rolle i gjenoppbyggingen etter 2.verdenskrig, Trønderkeramikkens posisjon i tidlig norsk pottemakerkunst og ikke minst materialet leire i samtidskunst.

Utstillingene peker frem mot det nye kulturkvartalet i Steinkjer som kommunikasjonssentral mellom ulike kulturarenaer og tilbud i regionen.

IMG_1079

Kunstnere

Brit-Dyrnes-portrettfoto

BRIT DYRNES (født 16. april 1955) er en norsk kunsthåndverker og kunstner. Hun var en av de første norske kunsthåndverkerne som begynte å arbeide konseptuelt. Hun har utført mer enn 35 offentlige utsmykninger og stedsspesifikke kunstverk i ulike materialer.[5] Ofte er den endelige form, uttrykk og plassering blitt til i samarbeid mellom henne, landskapsarkitekt, arkitekt og håndverker.[4]

Det krever konsentrasjon og erfaring å forme et materiale med bare hendene som verktøy, til en oppdager en tilstand som vekker nysgjerrighet. Leire har vært knadd og dradd i tusenvis av år, men fortsatt greier kunstneren Brit Dyrnes å gjøre materialet aktuelt. Skulpturene viser både kontrollert håndverk, tilfeldigheter, bevegelse og bearbeidelse.

jorgen

JØRGEN MOE (født 28. april 1971) er en norsk kunsthåndverker og førsteamanuensis i Kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Han er utdannet kunsthåndverker med hovedvekt på keramisk kunst og har blant annet arbeidet med skulptur, installasjon og kunstnerisk utsmykning.

«The Craftsman»

Arbeidene representerer en posisjonering til materialet leire og keramiske prosesser, der jeg til enhver tid i den skapende prosessen, etterstreber en form for kontroll over det. Med materialkunnskap og håndverk ønsker jeg å fremkalle leiras estetiske kvaliteter gjennom ornamentale og formale virkemidler. Kunnskapen som ligger til grunn er en form for taus kunnskap, som ikke alltid lar seg artikulere verbalt, men mer er basert på taktile og kroppslige erfaringer.

Den skapende prosessen med leire som materiale inneholder motsetninger med hensyn til hvordan hode, hånd og leire interagerer med hverandre i vekslende underkastelse og kontroll. I dette spennet gjør jeg meg ulike erkjennelser om det å være skapende, der jeg opplever mestring og tap, kjærlighet og motvilje, ekstase og avmakt ovenfor materialet. I den skapende prosessen opplever jeg spekteret og helheten av det å være et menneske. 

Portrett_Øyvind_Suul_2022_MG_7132

ØYVIND SUUL , f.1967, Trondheim  har sitt hovedfag fra  Institutt for Keramikk ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1996. Han har holdt en rekke separatutstillinger i inn og utland, sist i Kunstmuseet Nord-Trøndelag ( 2021 ), I tillegg har han utført offentlige oppdrag mellom annet ved Ottestad Ungdomsskole, Nesbru videregående skole og Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Suul sine arbeid er innkjøpt av mellom anna Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Vestlandske Kunstindustrimuseum og Trondheim kommune. I 2015 mottok han et 10-årig stipend for etablerte kunstnere.

In general my artwork is a fusion between organic and industrial inspirations, aiming to create as many associations as possible and opening for a wide range of individual interpretations. I consider most of my work to be the product of an absurd combination of associations – always expressed in the form of a visual question and addressed to assumed denominators in the public’s cultural background and experience. It is often both positively and negatively charged, capable of generating uncomfortable and macabre associations as well as humorous ones. I often mix different materials in my sculptural work. Not just for the visual contrast, but also as an emphasis of the concept behind it. 

The surfaces of my paintings are often constructed layer by layer in a loop of actions based upon construction, destruction and reconstruction. It is an intuitive process where the level of consciousness shifts from almost unconscious brush movement and deliberate choices. The choices are not thought through, but happens as a response to the ongoing process.

Tiril-Havdal,-foto-Alva-Gjermundsdatter-Havdal

TIRIL HAVDAL (f. 1974) har vært keramiker siden 1995, og har det siste tiåret fokusert på SPOR, arr og sår etter levd liv, i mennesker og materiale. Havdal har de siste årene beveget seg mot skulpturelle og konseptuelle arbeider. Hun har stilt ut i en rekke gallerier og er innkjøpt  bl.a. av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

«Gjennom arbeidet med leira har jeg lært meg å sette pris på og se verdien av deformasjoner, arr, sår og forvridninger i min søken etter det råe, nakne, det som føles ekte. Keramiske vekster som kombinerer sterk råskap med uttrykt sårbarhet bærer med seg spor av prosess, av det som har vært og er samtidig beholdere for sin egen potensielle vekst, og til nytt liv. Jeg søker å utfordre leira som livet utfordrer oss, gjennom leken og utforskende tilnærming, og åpenhet til innfall og fruktbare feilskjær i prosessen. Jo mer jeg tillater meg å ikke måtte være bra nok, og slippe til det feilbarlige, desto mer utfordrende og nakne blir arbeidene. Det griper om ikke bare det vakre i livet, men rommer også smerten. Det skal ikke bare være vakkert. Naturen er ikke bare vakker, heller ikke menneskenatur.»

Til utstillingen har Tiril havdal med seg verker som best kan beskrives som organiske former i grenselandet mellom vekst og nedbrytning, keramiske komposisjoner som i sin vakre brutalitet gir assosiasjoner til menneskenaturen, og hvordan hendelser som kan bryte oss ned, og rive oss i stykker samtidig setter spor som gir grobunn for videre vekst og utvikling mot nye steder i livet.

De skulpturelle beholderne rommer i sitt uttrykk og væren en fruktbar kraft, et raust og beskyttende rom, men også blødende saft, stivelse og stillstand, en livssyklus i møte med forgjengeligheten. Famlende fruktbarhet og potensialet til liv, og til ikke liv grunnet manglende næring.

PortrettfTrude-Berg-fotograf-Ylva-Teigen-Aas

TRUDE BERG, født 1970 i Namsos bor og arbeider i Bergen der hun er i ferd med å avslutte sin MFA, ved institutt for samtidskunst ved Universitetet i Bergen. 

Arbeidene i serien ”Som noe bærer og annet brister” består av skjøre keramiske fragmenter med referanser til arkitektoniske elementer, bærekonstruksjoner og armeringsjern.

Gjennom disse arbeidene undersøker Berg kompleksiteten i den menneskelige væren og våre interaksjoner. Strukturene symboliserer det som ofte blir oversett, eller ansett som ubetydelig og verdiløst, men stiller også spørsmål ved de tilsynelatende hierarkiske forholdene mellom det emosjonelle, det logiske og mellom det solide og det sårbare.